BEWI | Historien bak den unike grunnmursplata som holder kjelleren både varm og tørr
I en undersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2016, fant de at 31 prosent av alle norske hus har fuktskader. 17 prosent av alle boligene hadde fuktproblemer i kjelleren.
Grunnen til at Folkehelseinstituttet er interessert i fuktskader, er naturligvis at fukt påvirker inneklimaet, som igjen påvirker helsen. Fukt og muggsopp er risikofaktorer for luftveisrelaterte sykdommer, og mange bor rett og slett i helseskadelige hus.
Gamle kjellere ble oftest bygd med grunnmur rett på betongplate, uten noen form for isolasjon. Dette var uproblematisk så lenge kjelleren ble brukt til ved- og potetlagring. Oppholdsrom i kjelleren var uvanlig, helt til nordmenn begynte å gjøre dem om til boareal på 1980- og 1990-tallet.
- En stor feil mange gjorde da, var å fore ut og isolere på innsiden. Det ble lagt svart papp, bindingsverk, isolasjon og plast, så begynte man å fyre. Plutselig var det 25 grader der det tidligere var sju. Når det da blir -15 grader ute, går den kalde lufta mot den varme og kondenserer det inne i veggen, bak plasten. Da kom fukten og muggen, og det ble helsefarlig å bo i slike hus, forklarer Eivind Olsen, utviklingssjef hos den norske EPS- og XPS-produsenten Jackon.
Vi treffer Olsen på fabrikken i Gressvik utenfor Fredrikstad, i produksjonslokalet for EPS-produkter. Mange av EPS- og XPS-produktene som Jackon lager, brukes nettopp til isolasjon. Ett av dem er utviklet spesielt for å takle nettopp fuktige kjellere.
Minst halvparten av isolasjonen på utsiden
Metoden mange brukte for å isolere kalde kjellere på gjennom 80- og 90-tallet, var lenge den anbefalte måten å gjøre det på. I dag er kunnskapen om hvordan kjellere bør isoleres på en helt annen.
– Hvis du i stedet isolerer på den kalde siden, altså på utsiden av muren, flyttes kondenspunktet utover slik at det ikke oppstår på den varme siden. Det er derfor SINTEF nå anbefaler at minst halvparten av isolasjonen skal være på utsiden av muren, forklarer Olsen.
Til dette har det blitt benyttet grunnmursplater i EPS og XPS, men Jackon har utviklet en helt spesiell plate for dette formålet. Det er en plate i trykksterk EPS, med en masse vertikale og horisontale hull som sørger for uttørking av kjellermuren og optimal drenering av fukt og vann. På utsiden er plata påmontert fiberduk, slik at dreneringshullene i plata ikke tettes av finkornet masse over tid.
– Vi mener det er viktig at grunnmursplata er diffusjonsåpen. Jackopor, eller EPS, er ganske åpen i utgangspunktet, men disse hullene i Thermodren-plata gjør den enda mer diffusjonsåpen, samtidig som den gir god isolasjonsverdi, sier Olsen.
Platene kommer i 10 og 20 cm tykkelse, og i tillegg består Thermodren-systemet av festeplugger, en topplist og en overgangslist som monteres over terrengnivå.
Perfekt for kjellerrehabilitering
Thermodren er først og fremst et rehabiliteringsprodukt. For nybygg anbefaler Olsen i stedet produkter som Jackon Thermomur, der betongen er omsluttet av EPS på inn og utsiden fra starten av, slik at fuktproblematikken ikke oppstår.
– Hvis du har et gammelt hus og sliter med drenering, og graver opp for å fikse dette, er det veldig enkelt å isolere med Thermodren på utsiden mens man er i gang, sier Olsen.
Da Jackon lot RISE Research Intitute of Sweden teste vanngjennomtrengningen, klarte de ikke å mette den med vann. Det vannet som kommer mot plata vil altså ikke komme inn til muren fordi plata har så god drenseffekt.
– Det er viktig å sikre seg mot vær og nedbør, og det blir jo mer nedbør. Da er det veldig greit å ha en grunnmursplate som tar unna vannet. Den bidrar til å sikre mot ekstremnedbør og vanninntrengning, samtidig som den løser isolasjonsproblematikken, sier Olsen.
Komplisert støpeprosess utviklet i Fredrikstad
Olsen legger ikke skjul på at Thermodren-plata var utfordrende å utvikle. EPS-plater lages i en støpeform ved hjelp av trykk og varme i form av vanndamp.
– Det er det samme om det støpes en sykkelhjelm eller en fiskekasse. Det tilsettes kuler i en form, så går verktøyet sammen. Etter noen minutter har du en figur, blokk eller hva det måtte være. Men i Thermodren-plata er det hull både horisontalt og vertikalt, så det er ganske komplisert. Derfor har vi patentert plata, forteller Olsen.
Maskinen som lager Thermodren har Jackon utviklet selv. Hvert andre minutt kommer en ferdigstøpt Thermodren-plate ut av maskinen.
– Vi har brukt mye ressurser på å utvikle denne støpeprosessen. Detaljer ned på millimeternivå avgjør om produksjonen av Thermodren-platene blir vellykket eller ikke, forteller Olsen.
EPS-kuler hører ikke hjemme i naturen
Thermodren-platene er, som andre EPS-produkter, enkle å kutte opp og tilpasse. Men Olsen anbefaler å bruke varmekniv eller glødetråd framfor håndsag eller stikksag.
– Dette er vi veldig opptatt av. Hvis du kapper en slik plate med sag, får du en masse smuler. EPS bør i stedet skjæres glødetråd. Da får du et helt rent kutt, utnytter plata mye bedre, og du unngår at disse kulene havner i naturen.
– Det å isolere er miljøvennlig i seg selv, men disse kulene bør ikke havne i naturen. Heldigvis har mange har fått opp øynene for disse skjærebordene våre, som vi leverer ganske mye av. Da får du også med en varmepistol som brukes til å tilpasse detaljer rundt rør eller lignende, helt uten smuler, avslutter Olsen.
